Kyssesyken

Kyssesyken, også kjent som mononukleose, er en sykdom forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Viruset overføres gjerne gjennom spytt, noe som har gitt sykdommen kallenavnet “kyssesyken”. De fleste blir smittet i ungdomsårene eller tidlig i voksen alder. Mange merker ikke at de er smittet før klassiske symptomer som slapphet, feber og hovne lymfeknuter gjør seg gjeldende.

Selv om navnet kan høres ufarlig ut, kan sykdommen i enkelte tilfeller være ganske plagsom og langvarig. Det er spesielt viktig å forstå hele sykdomsforløpet fra smittetidspunkt til rekonvalesens, slik at man kan ta forholdsregler for egen helse og redusere faren for komplikasjoner. Dette gjelder ikke bare for deg selv, men også for de rundt deg som kan være utsatt for smitte.

Hvordan smitten skjer

EBV-viruset finnes hovedsakelig i spyttet hos den som er syk eller smittebærer. Det overføres ofte ved kyss, men kan også spres via deling av drikkeflasker, glass, bestikk eller andre gjenstander som kommer i kontakt med munnhulen. Det er viktig å merke seg at en person kan være smittebærer uten selv å ha særlig fremtredende symptomer.

I noen tilfeller kan viruset ligge latent i kroppen over lengre tid. Selv om man tilsynelatende er frisk, kan man altså spre smitte til andre. Dette gjør det ekstra krevende å unngå viruset fullstendig. Likevel reduserer gode hygienerutiner og forsiktighet ved bruk av felles gjenstander risikoen for å bli smittet.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden for kyssesyken varierer, men ofte ser man at det tar mellom fire og åtte uker fra smitte skjer, til man utvikler tydelige symptomer. Hos barn kan denne perioden være kortere, mens den hos unge voksne og eldre ofte kan trekke ut i flere uker. Noen opplever milde symptomer som sår hals eller lett feber i den tidlige fasen, men disse kan forveksles med en vanlig forkjølelse.

Denne relativt lange inkubasjonstiden gjør det vanskelig å peke på nøyaktig tidspunkt for smitte. Man kan ha gått rundt med viruset en god stund før man skjønner at man er syk. I denne perioden kan man dessverre også rekke å smitte andre, spesielt hvis man ikke er bevisst på hygiene og forebyggende tiltak.

Tidlige symptomer

Det første tydelige tegnet er gjerne en kraftig og vedvarende sår hals. Mange beskriver dette som mer intens enn ved vanlig halsbetennelse. Etter hvert vil man ofte få feber, slapphet, hovne mandler, hovne lymfeknuter i halsen og generelle influensalignende symptomer. Enkelte får også utslett eller ømme ledd, men dette er ikke like vanlig hos alle.

Når halsen blir ordentlig sår og mandlene hovner opp, kan det oppleves vanskelig å svelge både fast føde og væske. Feberen kan komme og gå, eller være konstant over flere dager. De hovne lymfeknutene på halsen er ofte ømme å ta på og kan bli ganske store. Spesielt ungdommer og unge voksne merker at energinivået synker kraftig i denne fasen, noe som fører til et reelt behov for å hvile.

Sykdomsforløpets mest intense fase

Etter at de første symptomene har manifestert seg, går mange inn i en mer intens og krevende periode som kan vare i opptil to til tre uker. Feberen kan variere fra mild til høy, og det er ikke uvanlig å oppleve nattesvette og skjelvinger. Sår hals og hovne mandler kan nå være på sitt mest plagsomme, og noen får i tillegg et tykt belegg bak i halsen som kan gjøre det enda vanskeligere å svelge.

Hevelser i milten er et særtrekk som kan oppstå under kyssesyken. Milten spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og når kroppen kjemper mot EBV-viruset, kan milten hovne opp og bli mer sårbar for skade. Selv om dette ikke rammer alle, er det en risiko man bør være klar over i den mest aktive fasen av sykdommen. Leveren kan også reagere, noe som i sjeldne tilfeller fører til lett gulsott.

Generell utmattelse er et av de mest kjennetegnende trekkene i denne fasen. Kroppen jobber på spreng med å bekjempe viruset, og mange opplever et så sterkt energitap at selv enkle gjøremål kan føles uoverkommelige. Søvnbehovet øker, og det er svært viktig å lytte til kroppens signaler om ekstra hvile. Å presse seg for hardt i denne fasen kan forlenge sykdomsforløpet og øke risikoen for komplikasjoner.

Kritiske faktorer og røde flagg

Miltruptur, selv om det er sjeldent, er en av de alvorligste komplikasjonene. Når milten er forstørret, kan den lettere sprekke ved slag mot magen eller ved kraftige bevegelser. Alvorlig smerte på venstre side av magen, spesielt under ribbeina, kan være et tegn på at noe er galt. Dette krever akutt medisinsk vurdering.

Betennelse i lever (hepatitt) kan også oppstå. Dette gir ofte symptomer som tretthet, kvalme og smerter øverst i høyre side av magen. Hud og øyne kan bli gulaktige hvis gulsott utvikler seg. Selv om dette vanligvis er forbigående, er det viktig å ta slike signaler på alvor. Viser blodprøver unormal leverfunksjon, bør man fortsette med tett oppfølging av lege.

Alvorlig halsbetennelse og tungpustethet kan signalisere at mandlene har hovnet opp i en slik grad at de blokkerer deler av luftveiene. Høy feber som ikke gir seg, eller forverring av symptomer over tid, bør også tas opp med lege. Noen kan trenge antibiotika dersom en bakteriell infeksjon oppstår i tillegg til kyssesyken.

Risikogrupper

Immunsupprimerte personer, for eksempel de som bruker medisiner som undertrykker immunforsvaret eller har underliggende immunrelaterte sykdommer, har større risiko for et alvorligere forløp. Gravide og eldre kan også være mer utsatt, og en lengre sykdomsperiode kan forekomme i disse gruppene.

Studenter og personer som lever tett på andre i for eksempel kollektiv eller i militærtjeneste, har høyere smitteeksponering. Kombinasjonen av tett kontakt, stress og lite søvn kan gjøre at man er ekstra mottakelig for infeksjoner. God søvnhygiene, tilstrekkelig næringsinntak og håndhygiene er viktige forebyggende tiltak.

Gjentakende symptomer og langvarige plager

De fleste blir helt friske av kyssesyken, men noen opplever at enkelte symptomer kommer tilbake i perioder. Dette kan dreie seg om gjentakende tretthet, lett feber, eller en følelse av å “aldri bli helt bra”. Noen kan også bli mer mottakelige for andre infeksjoner i rekonvalesensfasen. Det kan ta flere måneder før energinivået er tilbake til normalt.

Langvarig utmattelse, også kalt postviralt utmattelsessyndrom, kan i sjeldne tilfeller oppstå. Dette innebærer vedvarende tretthet og redusert yteevne over flere måneder. Uansett varighet er det avgjørende å respektere kroppens behov for hvile. Forsøk gjerne en gradvis opptrapping av daglige gjøremål, slik at du unngår store anstrengelser på dager hvor du kjenner deg litt bedre. For mange er tålmodighet den største utfordringen.

Tegn på bedring

Når man merker at feberen avtar, og at sår hals gradvis blir mindre intens, er det ofte et godt tegn på at sykdommen er i ferd med å slippe taket. Mange opplever at matlysten kommer tilbake, og at de sakte får litt mer energi i hverdagen. Lymfeknutene blir mindre hovne, og den økte svetten om natten kan forsvinne.

Enkelte merker at de kan begynne med lette aktiviteter uten å bli like utslitte som før. Det er viktig ikke å øke aktivitetsnivået for brått. Selv om man føler seg bedre, kan kroppen fremdeles ha behov for ekstra restitusjon. Noen opplever tilbakefall av milde symptomer når de forsøker å leve akkurat som før sykdommen, noe som tyder på at en forsiktig tilnærming er nødvendig.

Kan man trene med kyssesyken?

Fysisk aktivitet under kyssesyken er et komplekst tema. I de tidlige og mest intense fasene er det vanligvis smartest å holde seg helt i ro. Kroppen er under ekstra belastning når immunforsvaret bekjemper viruset, og hard trening kan stresse systemet ytterligere. Risikoen for at milten sprekker øker ved aktiviteter som gir trykk mot magen eller risiko for fall og slag, for eksempel kontaktsport og tyngre styrkeøvelser.

Når de verste symptomene har gitt seg, og feberen er borte, kan man gradvis introdusere lette gåturer eller myke tøyeøvelser. Dette bør følges av nøye vurdering av egen form de påfølgende dagene. Øker trettheten og de influensalignende symptomene igjen, er det et signal om at man har gått for fort frem. Da kan et par dagers ekstra hvile være nødvendig.

For unge idrettsutøvere som er vant med høy treningsbelastning, kan det være fristende å starte for tidlig. Det er likevel klokt å vente til alle tegn på infeksjon er borte, spesielt feber. Vedvarende smerter i magen eller uvanlig slapphet bør tas som et tegn på at kroppen fremdeles trenger mer tid. Etter hvert som immunforsvaret vinner over viruset, vil man gradvis kunne øke treningsmengden.